Kommentar til et synspunkt; nynorsk

''I'm Hungarian from Romania living in Norway now. We've been struggling to keep our language and who we are ever since Romania took over Transylvania. What I don't understand is how come Norwegian hate their OWN LANGUAGE?? Bokmål is fine too, but why not trying to preserve the real Norsk(nynorsk). You're not under Denmark anymore, how come you are so against it? Why can't it be tolerated and more used in literature and schools too?''

Nynorsk er det urnorske språket som ble samla inn av Ivar Aasen. Som denne personen påpekar, er det kanskje litt dumt at vi ikkje har tatt betre vare på dette språket, men samtidig faller det ikkje naturlig inn. Det er eit fleirtal som snakkar ''vanleg'' – altså tilnærma hovudskriftspråket (bokmål), og sia nynorsk er ein god blanding av mange forskjellige dialektar kan det bli ei utfordring å få nynorsk til å bli det felles skriftspråket.

Så klart; vi kunne brukt nynorsk som vårt felles skriftspråk, men eg trur det blir for komplisert oss. Det hadde nok blitt ein stor utfordring med tanke på at vi ikkje har ''fått det inn med morsmjølk''. Hadde vi blitt lært opp til å skrive nynorsk frå den første dagen vi tok i ein blyant hadde nok stillinga vore noe ansleis. Eg trur ikkje det går på det at det norske folk er så utruleg ulykkelege med nynorsk – fleir ville nok brukt det om det var med ''vanleg'' og om vi ikkje hadde blitt tvungen til å skrive det frå vi begynte i 8.klasse til vi var ferdige med eksamen på den vidaregåande skula.

Personlig syns eg ikkje noe særleg om å skrive nynorsk, kanskje fordi eg snakkar ''bokmål'' til vanleg, og derfor er det enklast å skrive på mitt eiga språk. Med andre ord; hadde nynorsk vore der frå starten av - at vi måtte skrive det frå dagen vi kunne gå, og hadde språket vore i all litteratur, så hadde det ikkje vore noen stor diskusjon rundt dette temaet...